Et forbud mot planlagt, uassistert fødsel vil fungere (for kraftig)

“Er det alltid pasienter i en fødsel?” kom i dag ut i Aftenposten debatt. Den er skrevet av Kristin Indreeide, podkastvert i Frifødsel podcast, Erlend Ringnes Efskind, Holistisk advokat i Logos-advokatene og meg.  

Tilsvaret ble påbegynt før Debatten på NRK ble et tema, men publisert dagen etter sendingen. Kristin og jeg snakket om forskjellen på å føde og bli født som pasient, og å føde og bli født uten å være i pasientrollen. 

Frifødsel for meg er noe som skjer på fritiden til alle involverte. På fritiden er vi et allsidig individ, ikke begrenset av en rolle eller en stilling. 

Jeg funderer på om det er en god ide at jordmødre er helsepersonell. Jeg lurer på om fødselsomsorgen egentlig bør være en del av et helsevesen der alle brukere defineres som pasienter. Jeg lurer på om noen jordmødre kjenner på det sammen, og ønsker et alternativt system og et lovverk som gjorde at de kunne støtte i fødsel uten å gjøre mor og barn til pasienter. 

Jeg har tidligere skrevet om retten til å ikke bli pasient i dette blogginnlegget: “Pasient eller ikke pasient” fra Oktober 2024.

Å kreve at fødsel foregår med helsepersonell vil i praksis fjerne frivilligheten i helsehjelpen som gis, også de som ønsker den må gis den under pålegg. 

Det er lite sannsynlig at jeg ville ha født uassistert dersom det var ulovlig. Jeg kan ikke tenke meg å bedrive sivil ulydighet i en så sårbar situasjon. Jeg tror et forbud vil redusere antallet planlagte, uassisterte fødsler til nært null. Det vil altså fungere. 

Å forby uassistert fødsel er likevel en dårlig ide, fordi det vil endre hele svangerskaps- og fødselsomsorgen til å være basert på pålegg, ikke frivillighet. Dette bryter med retten til privatliv og valg. 

Lovverket vil ikke bare bekjempe et såkalt onde, men vil fjerne mange goder i samme slengen. 

Det må være et radikalt valg tilgjengelig, å bli eller ikke bli pasient, og å gjøre eller ikke gjøre barnet sitt til pasient i fødselsøyeblikket.