Fødsel på fritiden
- Anja Bache-Wiig Solberg
- for 1 døgn siden
- 4 min lesing
En uproblematisk uassistert hjemmefødsel koster ingen ting, men skaper heller ingen arbeidsplasser
Barselsopprøret har skrevet en engasjerende liste over innsparinger i helsehjelpen som gis til fødende og barselskvinner. De spør retorisk hvordan disse skadelige, retningslinje- og lovbrytende grepene skal tolkes og skriver at det virker som «Det er viktig at folk føder. Det er bare enda viktigere at det ikke koster noe.» Fra et frifødselsperspektiv reagerer jeg på tolkningen. Kostnaden avhenger av hva man sammenlikner med.
Noen betaler alltid
Vi brukere er heldige i Norge som ikke selv betaler for helsehjelp i fødsel, men kostnadene er likevel relevante å være bevisst på. En naturlig fødsel på sykehus skaper lite inntjening, men krever likevel forholdsvis mye ressurser. En assistert hjemmefødsel krever at jordmødre også kompenseres for tiden de er i beredskap frem til fødselsstart. Min uassisterte hjemmefødsel derimot, kostet ikke noe. Vi to som var der brukte fritiden vår både på å vente på og å gjennomføre fødselen.
I fødsler som foregår med helsepersonell til stede blir den fødende en pasient i et system. Dette innebærer at man får rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. Samtidig blir fødselen gjort til en ressurs som rettferdiggjør arbeidsplassene på fødselsavdelingene. De ansattes utførelse av sitt yrke er ikke fri, men definert av mange faktorer. Blant annet får sykehusene inn mer penger etter en komplisert fødsel enn etter en som var uproblematisk og naturlig. Etter nedleggelsen av ABC-klinikken for naturlig fødsel, kom det sterke reaksjoner på dette hinderet for å tilrettelegge for flere naturlige fødsler.
I min uassisterte hjemmefødsel var det ingen jordmor til stede jeg kunne påberope mine pasient- og brukerrettigheter ovenfor, og omsorgen jeg fikk var ikke profesjonalisert. Dersom det oppsto komplikasjoner ville hjelp av ambulanse og sykehus blitt en stor kostnad for samfunnet. Fødselen gikk bra, og viser hvor langt kostnadene for fødselshjelp kan kuttes. Dette ville kanskje vært en motiverende faktor for meg om jeg levde i et land der jeg måtte betale kyndig fødselshjelp av egen lomme. Det er i utgangspunktet gratis for alle at kroppen gjennomfører denne fysiologiske prosessen uten betalt omsorg.
Mitt inntrykk er at autoriserte jordmødre i assisterte hjemmefødsler er kostbare observatører til denne prosessen. Så lenge det ikke skjer komplikasjoner, praktiserer de ikke sine livreddende ferdigheter. Dersom komplikasjoner skjer, må pasientene uansett overføres til sykehus der hjelpen blir en ekstra kostnad for samfunnet. Likheten til uassisterte hjemmefødsler er at også her må man overføres til sykehus om det ikke går bra hjemme. Jeg synes det er merkelig at jordmødre fremstiller de to typene hjemmefødsel som vidt forskjellig, når de har så mange likheter.
Kritikken av Free Birth Society
Uassistert hjemmefødsel kritiseres. Jordmødre påstår at det er farlig å føde uten at en utdannet og autorisert fagperson er til stede, men at assistert hjemmefødsel er trygt. Leger påstår at det er farlig å føde uten kompetansen og utstyret som finnes på sykehus. Begge fagfeltene er i mot uassistert hjemmefødsel. Kritikken i resten av befolkningen ble forsterket etter at The Guardian gransket millionbedriften Free Birth Society, og knyttet dem til dødsfall og skader på mødre og barn i hjemmefødsler. Men, handler granskningen egentlig om frifødsler?
Free Birth Society ble startet av to ex-doulaer. Doularollen innebærer å gi emosjonell og praksisk støtte til gravide, uten å ha medisinsk ansvar.
I sin tid som doula i Nord-Amerika var en av opphavskvinnene, Emilee Saldaya, vitne til så mye dårlig behandling av fødende at hun anså det som håpløst å både være doula og jordmor i systemet. Saldaya fikk ideen om å opprette et slags parallelt system for fødselshjelp. Hun startet et kurs og kalte rollen “radical birth keeper” som erstatning for både doula og enkelte aspekter ved å være autorisert jordmor.
Free Birth Society anerkjente fra start at man hverken kan tjene penger på eller jobbe med “frifødsel”. De skapte derfor begrepet “suveren fødsel” for å navngi de fødslene deres kursede “radical birth keepers” skulle delta på. FBS lærte sine kursdeltakere hvordan man markedsfører seg på sosiale medier og skaper sin egen arbeidsplass. Både bedriften og tilhengerne fortsatt å posisjonere seg som en del av frifødselsbevegelsen. Frihet er god PR.
Hva betyr egentlig frihet? På norsk burde vi kanskje heller kalt det fritidsfødsel, for å understreke at alle involverte gjør dette på fritiden.
Distinksjonen mellom frifødsel og suveren fødsel ble hvisket ut i The Guardian sin granskning. De refererer til suverene fødsler støttet av RBKs som frifødsler. De gransket hva FBS lærte bort og hvordan dette spredte seg gjennom dem de hadde kurset. De fant reelle negative konsekvenser, men dette overskygget dessverre at frifødselsbevegelsen er både større og eldre enn denne bedriften.
Hva er frifødsel opprinnelig?
Det engelske begrepet freebirth ble skapt av Jeannine Parvati Baker. Hun la vekt på at «free» også betyr «kostnadsfritt» og «gratis». Hun bygget videre på praksiser som hadde pågått i flere tiår, som et oppgjør mot dårlig omsorg og medikalisering av fødsel.
The Guardian sin granskning er viktig, men den tåkelegger hva frifødsel egentlig handler om. Et parallelt system med doulaer som muligens praktiserer jordmorfag uten linsens, er ikke en god løsning for hverken tilbydere eller brukere i et gjennomregulert samfunn. Betalte tjenester som oppskaleres vil fort kunne bli maktmisbrukende, slik som det offentlige systemet for fødselsomsorg.
Det er ikke farlig å føde uten helsepersonell til stede, så lenge fødselen går som en fysiologisk prosess uten at det oppstår komplikasjoner. Dessverre vil ikke alle fødsler forløpe slik. Dersom det skjer komplikasjoner, kan riktig hjelp redde liv og forebygge skader. Det argumenteres for at alle fødsler bør skje på sykehus, basert på en risikotankegang der man vet at en andel fødsler ikke går bra av seg selv.
Jeg synes det bør finnes en mulighet for at hjelp kun tilkalles dersom det er et reelt behov.
Hvor langt kan innsparinger gå?
Listen over innsparinger i fødsels- og barselsomsorg fra Barselsopprøret, og tolkningen om at det virker som det er viktig at fødsel ikke koster noe, virker ufullstendig sett fra et frifødselsperspektiv. Både den offentlige fødselsomsorgen og FBS er opptatt av økonomi, arbeidsplasser og penger. Frifødsel derimot, skjer på fritiden til de involverte og er i utgangspunktet faktisk kostnadsfri.
Dersom det virkelig var ønskelig fra staten og helsemyndigheter sin side at fødsel ikke skulle koste noe, hadde frifødsel blitt anerkjent som en del av løsningen. Men det er nok essensielt at i utgangspunktet uproblematiske fødsler fortsetter å generere arbeidsplasser og inntjening.
At fødselen skjer uten at noen er på jobb, er kanskje nøkkelen til hvorfor frifødsel er en så annerledes opplevelse.




Kommentarer