Familierådet-podkast lar en friføder samtale med en lege!

Kvinnes beretninger om å velge frifødsel provoserer ikke like mye lenger, men det gjør trolig fortellinger om å være offer for obstetrisk vold. En ny episode i Foreldrerådet viser at utfordringene ved disse to fenomenene kan skilles fra hverandre, men ofte oppstår samtidig når frifødsel er tema. 

Thea Klingenberg publiserte mandag 25. mai 2026 episoden “Friføder møter fødselslege” i hennes podkast Familierådet. Friføderen er Christina Liljeroth og fødselelegen er Thorbjørn Brook Steen. Samtalen mellom de tre har som formål å skape dialog og forståelse uten å provosere med frifødsel, samtidig som den trekker tråder mellom viktige hendelser i fødselsdebatten de siste årene. De stempler sommeren 2025 som en periode med tiltakende intensitet og hardhet i debatten, og opplever at det var riktig tid å lage denne tiltenkte forsonende episoden først nå som debatten har roet seg. 

Hvem deltar i samtalen? 

Vi blir fortalt at friføder Christina har gjennomført én senabort på sykehus, og tre uassisterte fødsler hjemme med doula. Christina forteller om et inngrep gjort uten samtykke og informasjon. Dette skjedde da hun ble igangsatt gjennom stripping på sykehuset, forut for å dra derfra og gjennomføre resten av sin første uassisterte fødsel hjemme. Dermed løfter episoden temaet obstetrisk vold. 

Christina forteller om å vurdere assistert hjemmefødsel alle tre gangene, men at det var vanskelig både praktisk og økonomisk. Hun valgte uassistert hjemmefødsel, med tiltro til kroppens evne til å føde fysiologisk og en intensjon om å overflytte seg til sykehus dersom det oppsto komplikasjoner. Det oppsto ikke. Jeg fikk inntrykk av at alle tre fødselene opplevdes trygge og fantastiske, og at både mor og barn satt igjen med helsegevinster.

Thorbjørn Brook Steen fra Bærum sykehus med Luna-avdelingen, fremstår i episoden som en lyttende og lærevillig lege, som er imøtekommende, tillitsvekkende, og villig til å kritisere legers holdninger. Unnskyld-kronikken hans fra 2021 trekkes frem. Han reflekterer over at han som fødselslege har tatt for mye plass i føderommet med inngrepene han kunne tilby, og forteller om at han i dag praktiserer med mye mer fokus på fødselens fysiologi og fordelene ved å ikke intervenere for mye. Thorbjørn forteller at i tidligere samtaler med Christina falt noen «puslespillbrikker» på plass slik at han forsto hva frifødsel handlet om, og dette ønsket han å dele i episoden

Hva har skjedd i debatten de siste årene? 

Ut fra hva som blir delt i episoden av Foreldrerådet, kan det dannes en oversikt over fødselsdebattens utvikling. Den ble provosert frem av mediedekning av frifødsel tilbake i mai 2024, men episoden går ikke så langt tilbake i tid.

Ut fra hva Thorbjørn sier 57:48 forstår lytteren at episoden ble spilt inn omtrent to måneder før publisering, noen dager etter filmvisningen av Born at Home, arrangert av Min Fødsel og avholdt på Kunstnernes hus den 13. mars 2026. Thorbjørn forteller om en EKKO-episode han deltok i for et år siden, sammen med en jordmor og en doula kalt Spør Ekko: Er hjemmefødsel trygt? (8. april 2025). I denne ble frifødere snakket om, ikke med. Ved 49:50 i episoden antar jeg at Thorbjørn viser tilbake til konferansen: Respektfull omsorg og informert samtykke i fødselsomsorgen arrangert på OsloMET 19. mars 2025 ettersom han forteller om “en fantastisk konferanse i fjor vår hvor alle møttes: Helsemyndigheter, leger, hjemmefødselsjordmødre, ledere, helsetilsynsdirektorat-folk … og frifødere …” med en respektfull tone uten beskyldninger. Jeg hørte EKKO-podkastepisoden da den kom ut og var i publikum på begge arrangementene. Jeg skrev om filmvisningen her:

• Frifødselstanker etter Filmvisning av Born at Home arrangert av Min Fødsel

• Her er bildet av at Frifødselsnettverket ved Maren Berg Dybvik, Kristin Indreeide og jeg var på konferansen tilbake i 2025. 

  
  

Thea, Christine og Thorbjørn synes å være enig om at debatten ble hard og vanskelig i fjor sommer. Thorbjørn forteller om at “Legestanden gikk i krigssonen i fjor i diskusjonemediene” (49:22) og at de har prøvd seg på nytt i Aftenposten i år, med samme mislykkede skremselsstrategi. Ellers er de ikke konkrete om hva som var så vanskelig ved debatten, men en kan anta at de viser til:

• Ambulanseutrykning til uassistert hjemmefødsel. En baby omkom. (Skjedde i 2024 og henlagt i november 2025)

• Doula og far anmeldt for brudd på hjelpeplikt. Enda en baby omkom. (Skjedde mars 2025 og henlagt mars 2026)

• Kjendislege Kaveh Rashidi sitt debattinnlegg Uassisterte hjemmefødsler må forbys fra 31. mars 2025

• NRK Debatten 6. mai 2025 · Bør planlagte uassisterte hjemmefødsler forbys?

• Opprettelsen av Trygg Doula, med avstandstakning til doulaer som deltar på uassisterte hjemmefødsler.

• Dagsnytt 18 Indreeide mot Rashidi, med uttalelsen om voldtekt i fødsel (“birth rape”) fra Kristin Indreeide i Frifødselsnettverket

• Senterpartiet kom med Representantforslag om å betre den offentlege fødselsomsorga og førebygge heimefødslar utan kvalifisert hjelp med votering i Stortinget 12. juni 2025

• Kristin Indreeide og meg i VG 6. juni 2025 som reagerer på lovforslagene som potensielt kriminaliserer deltakelse i egen fysiologiske fødselsprosess. 

I fjor vår og sommer var to dødsfall forutintatt innrammet som forårsaket av uassistert fødsel, det var splid mellom Norsk Doulaforening og Trygg Doula og det var krangling mellom frifødselsmiljøet og Trygg Doula. Det kom uttalelser og forslag om at uassistert hjemmefødsel måtte forbys og motstand mot det både fra frifødselsmiljøet og andre. I tillegg kom det debattinnleggene fra leger, blant annet:

Fosterets rettsvern: Hjelp, jeg skal bli født! 22. april 2025, med svar fra Kristin Indreeide, advokat Erlend Ringnes Efskind og meg kalt Er det alltid pasienter i en fødsel?.

Debatten var kanskje rotete og hard, men det var viktig at mye fikk komme frem. Sakene rundt begge dødsfallene er henlagt, med begrunnelse om at det ikke har skjedd noe straffbart. Ser man på kommentarfeltet, er det fortsatt mange som mener at uassistert fødsel bør forbys og at de som velger det bør straffes med både fengsel og barnevern. Slik skal det ikke være. Alle skal få omsorgsfull helsehjelp, uansett valg. 

Min mening er at det er legene som uttaler seg i media som kunne gjort en forskjell for å myke opp debatten. De er mange, sterke og har et samfunnsmandat i kraft av sin stilling. Vi i frifødselsmiljøet er få. Vi forsvarer oss bare, og er veldig forståelsesfulle og lyttende om vi blir lyttet til. Frifødselsmiljøet har fått skylden for misnøyen en annen andel fødende har i møte med systemet. Det er langt flere som har sagt ifra enn oss, blant annet Barselsopprøret.

Traumatiske fødsler og obstetrisk vold

I podkastepisoden fra Foreldrerådet blir et tall gjentatt: “en av tre” kvinner i Norge opplever sin fødsel som traumatisk (dessverre uten kilde). Det er rystende å høre om overgrepet Christina opplevde, og forståelig at dette ble et traume. Timingen med publisering av episoden sammenfalt med en annen publisering om obstetrisk vold. 

To dager før podkastepisoden, altså den 23. mai 2026, publiserte den faste spaltisten i iTromsø, Therese Rist, kronikken “En dag vil vi le av det” om sine opplevelser med overgrep fra helsepersonell da hun fødte. Dette løfter også obstetrisk vold, som er det samme Kristin Indreeide gjorde da hun møtte Kaveh Rashidi på Dagsnytt 18 og delte at hun har opplevd vaginalundersøkelser uten samtykke som voldtekt. (Mer om det i mitt svar til Rist i iTromsø som kan leses her.)

Therese Rist sin fortelling handler kun om å være offer for obstetrisk vold, mens Christina Liljeroth forteller om å både være offer for obstetrisk vold og å velge frifødsel. Når frifødsel er et tema, er begrunnelsen om å unngå å bli utsatt for vold ofte til stede. Det gjelder ikke andre veien. 

De aller fleste ofre for obstetrisk vold eller med traumatiske fødsler, vil aldri seriøst vurdere uassistert hjemmefødsel som strategi for å unngå vold. Det var kun 20 uassisterte hjemmefødsler i fjor, av over 50 000 fødsler. De virkelige konsekvensene av obstetrisk vold er at kvinner sitter igjen med traumer, ikke at de får lyst til å føde uassistert. Lege Thorbjørn Brook Steen forteller også at han møter kvinner i sin praksis som sliter med tanker om at de aldri vil føde igjen, etter å ha opplevd traumatiske fødsler og obstetrisk vold.

Thorbjørn husket konferansen: Respektfull omsorg og informert samtykke i fødselsomsorgen som veldig fredelig. Jeg husker den også som rolig angående frifødsel, men det var noen gnisninger angående obstetrisk vold, som også var temaet for konferansen. Det var uenighet om man bør bruke begrepet i det hele tatt, om det finnes reelt “informert samtykke” dersom det ikke også finnes en mulighet for “informert avslag” og dilemmaer angående pasientautonomi. Det var store konflikter oppe, selv om tonen var sivilisert.

Jeg mener debatten ikke bør dysses ned eller holdes tilbake før den er ferdig. Uassistert hjemmefødsel provoserer heldigvis ikke like mye som før. Det skal ikke forbys. Men, obstetrisk vold er et virkelig problem som må løses og frifødselsmiljøet bør inkluderes i prosessen. Episoden i Foreldrerådet der friføder Christina er i dialog med lege Thorbjørn, viser at dette er mulig.