Pasient eller ikke pasient

De fleste kvinner i Norge tar imot invitasjonen til å bli pasient i graviditet og under fødsel, og slik har det vært lenge. Sommerens fødselsdebatt ble sparket i gang av reportasjen om kvinnesirkelen der frifødsel er et likestilt alternativ, men har siden vært preget omtrent kun av perspektiver på systemendring. Diskusjonen har tilsynelatende som mål at det skal bli bedre for pasientene og arbeidere – gravid og fødende mor som pasient, foster og nyfødt som pasient og fødselsleger og autoriserte jordmødre som ansatte.

Det refereres til pasient- og brukerrettighetsloven. Det blir snakket om den fødende kvinnens rett til å si nei til ethvert foreslåtte inngrep under fødsel, unntatt om det haster og er livreddende. Det kommer frem at ikke alle retningslinjer og inngrep følger best tilgjengelig forskning, og at godt informerte kvinner har gode grunner til å takke nei til flere inngrep. Parallelt kommer en underliggende takknemlighet for helsevesenet til overflaten, og påminnelser om at respekt utvises ved å ikke motsi eksperter og de med fagkompetanse på et område.

Frifødselbevegelsen i Norge er nå å finne både i Facebookgruppen «Fødsel – uassistert fødsel – Freebirth» med litt over 200 medlemmer og i Frifødsel Podcast. Bevegelsen kan bli oppfattet som ekstrem, og representerer sant nok et ytterpunkt. Ingen andre enn frifødselsbevegelsen gir denne typen oppmerksomhet til akkurat denne delen av det brede spekteret av hva en fødsel kan være.

Jeg ønsker at alle skal vite om frifødsel. Ingen skal hindres fra å tenke frifødselstanker på grunn av konformitetspress, og ingen skal presses eller overtales til å velge frifødsel.

Jeg mener at det ikke kun er de kvinnene som utdanner seg til sykepleier med mastergrad i jordmorfag som skal ha ekspertkunnskap om fødsel. Jeg mener det er erfaringskunnskap som skulle vært overført til alle kvinner. Ikke alle kvinner er kallet til å støtte andre i fødsel, men alle kvinner kalles til å støtte seg selv i sine egne barnefødsler og til å være sin egen jordmor. Og, så kan det være andre der i tillegg – partner, jordmor, barn, lege, venner, doula – om det er ønsket av den fødende.

Hva er det en frifødende kvinne er fri fra? Hun er fri fra rollen som pasient. De fleste kvinner i Norge tar imot invitasjonen til å bli pasient i graviditet og under fødsel. Frifødende takker nei til invitasjonen.

Vi har i følge pasient- og brukerrettighetsloven rett til å takke nei til inngrep under fødsel, men loven baserer seg på premisset om at vi har oppsøkt helsehjelp. Det er også et valg. Det er enighet om at graviditet og fødsel ikke er sykdom i seg selv, men at sykdom kan skje i løpet av prosessene. Men, det kan også ikke skje. Det kan forløpe friskt og uproblematisk, og helt uten forbedringspotensial.

Hvis en kvinne er så grunnleggende uenig med jordmødre og legers inngrep og rutiner at hun har tenkt til å motsette seg det meste, så kan det være frifødsel og et villt svangerskap uten kontroller er et valg i mer integritet. De er da ikke pasient, og trenger ikke å trekkes inn i en konflikt der ekspertene alltid vet best og må sørge for å fraskrive seg ansvar og holde ryggen sin ren. Uten relasjon er det heller ingen merkbar konflikt.

Frifødende kan ikke appellere til lov og rett. De kan ikke klage på «systemet.» De tar ansvar for alt selv.

Mange frifødsler fullføres ikke fri for rollen som pasient. De er i ettertidens lys påbegynte frifødsler som ender i pasientrollen. Hvordan og hvorfor er et stort tema.

Barn i Norge har rett på helsehjelp i det øyeblikket de fødes, men de fleste er heldigvis friske og det er kjærlighet og nærhet de umiddelbart trenger, ikke evaluering, måling og inngrep. Et frifødt barn’s første møte med verden er et rolig hjem uten fremmede fylt av en romantisk atmosfære av tillitt.

Frifødsel er på mange måter adskilt fra jordmødrenes pågående kamp. Jordmødre er ansatte i helsevesenet. Frifødende føder i rollen som privatperson og er ikke jordmødres pasienter. I rollen som autorisert jordmor er det ikke mulig å støtte frifødsler, men det er mulig å friføde selv på fritiden.

For at fødselsomsorgen skal bli bedre for kvinnen som menneske, ikke kun kvinnen som pasient og ansatt, så må den være større enn «systemet.» Da må det være flere system, og også systemer der pasientrollen velges bort. Det sies at kvinner velger frifødsel på grunn av at de er misfornøyde med systemets innhold, men det handler også om dets form.

Jeg ønsker at alle jenter skal få vokse opp i tillitt til egen kropp, seksualitet og evne til å føde. Da må fødselskunnskap være allekvinnseie og noe vi kan diskutere uten hierarkier. Det autoriserte jordmødre har til felles med frifødselbevegelsen er en genuin interesse for fødsel. La oss forenes om å legge til rette for at den lidenskapen vekkes i alle kvinner, samtidig som vi anerkjenner hverandres ulikheter.