Jeg fikk lese og kommentere saken 21 uassisterte hjemmefødsler i Norge i fjor. – Slike fødsler skal ikke skje, skrevet av journalist Anine Hallgren. Et utdrag av det jeg ville formidle ble lagt til som en avsluttende kommentar. I denne posten skal jeg oppsummere saken og dele flere av mine kommentarer. 

Saken dekker at FHI har sluppet fødselstallene for 2025. Det ble registrert 21 planlagte, uassisterte fødsler. Året før var det 22. De som i utgangspunktet fikk kommentere tallet var hjemmejordmor Tonje Kristin Jensen, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet Kjersti Toppe, jordmor Hanne Charlotte Schjelderup og Helse- og omsorgsminister fra Arbeiderpartiet Jan Christian Vestre. 

Min kommentar til hjemmejordmor Tonje Kristin Jensen

Hjemmejordmor Tonje Kristin Jensen formidler at hun tror det er flere planlagte, uassisterte fødsler enn de som blir registrert. Det kan hende, men jeg vet ikke hvordan det skal skje i et land som Norge som har god oversikt over sin lille befolkning. Dersom fødende har benyttet seg av sikkerhetsnettet før fødselen var fullført, vil det bli registrert som sykehusfødsel. Alle fødsler som starter spontant, starter hjemme. For at det skal bli registrert som planlagt, uassistert fødsel må den ha blitt fullført hjemme uten behov for helsehjelp. Kanskje det er slik mørketall kan oppstå. 

Tonje Kristin Jensen forteller også om kvinner hun må si nei til når de kommer med forespørsler om hun kan støtte dem i assistert hjemmefødsel. Hennes opplevelse er at disse kvinnene har høy risiko, og likevel velger å føde uassistert. I denne populasjonen handler det ifølge henne om “sosiale forhold, psykiske faktorer, eller om retten til å bestemme over egen kropp”. Min erfaring fra frifødselsmiljøet er at en del frifødende ikke har høy medisinsk risiko og heller ikke har hjemmefødsel med jordmor som førstevalg. Det finnes kvinner jordmor Jensen og andre hjemmemødre ikke blir kontaktet av. For noen er uassistert fødsel førstevalget, for å legge til rette for naturlig, fysiologisk fødsel. 

Jensen nevner at hun gjerne skulle vært til stede på fødslene, for å gi pustehjelp til et dårlig barn. Det kan være nødvendig, men en annen løsning på det er at alle gravide får opplæring i barnets overgang til pust og hvordan en skal gi pustestøtte. Jensen overser også at det kan oppstå behov for legehjelp i fødsel. Dersom fysiologien svikter, er det ønskelig for frifødende å ha et godt samarbeid med sykehuset slik at man kan få legehjelp til seg selv eller barnet. Keisersnitt, blant annet, kan i noen scenarioer redde barns liv. Inngrepet må utføres av leger, ikke jordmødre. 

Valget om å føde uassistert bør ikke sykeliggjøres ved å kobles til sosiale og psykologiske faktorer. Det bør heller være fokus på hva fysiologisk fødsel er, hva som legger til rette for det og hvilke fordeler det har. 

Min kommentar til politiker Kjersti Toppe

Jeg reagerer på tonen i Toppe sine uttalelser. Hun fokuserer kun på det negative, og har mye motstand. Slike fødsler skal ikke skje, mener hun. Dette betyr enten at hun mener de som vil føde uassistert ikke bør bli gravide i utgangspunktet, eller at de må ombestemme seg angående hvor og hvordan de vil føde. Det er tankevekkende at førstnevnte scenario ikke ville gitt en merkbar endring i fødselstallene, ettersom det er så få det gjelder. For at kvinner derimot skal ombestemme seg, må vi bli møtt med forståelse og anerkjennelse for det positive frifødende får til. Det er positivt når fødselen blir fysiologisk og uten komplikasjoner, og slike enkelthistorier finnes det mange av. Det kan også være negative sider ved valget, men jeg synes det positive må anerkjennes først for å få til dialog. 

Saken minner om at Senterpartiet i fjor foreslo en informasjonskampanje om risiko ved uassisterte fødsler. Jeg mener at frifødsel allerede er tydelig frarådet av helsemyndigheter og at risikoene ved uassistert fødsel er kjent. Det nevnes ikke i den nye saken at dette forslaget ble bearbeidet i en komite knyttet til Stortinget. I “Komiteens merknader” skrev de at det er risiko ved frifødsel, men at “både fagmyndigheter og politikere, må forholde seg til at noen, på grunn av traumer eller personlig overbevisning, velger det”. De skrev videre at “Tvang eller skremselspropaganda fra myndighetenes side er ikke veien å gå.” Hvordan skal man unngå at en såkalt informasjonskampanje blir skremselspropaganda? En kampanje som kun har til hensikt å vise farene ved valget, og ikke ser på fordelene, vil være ensidig og ha til hensikt å skremme. Det kan ikke kalles god informasjon. Hva med å heller gi alle gravide bedre opplæring i hva som skjer i en fødsel, slik at de kan mestre prosessen dersom de er alene. 

Saken minner også om at Senterpartiet i fjor foreslo at det bør være straffbart for ikke kvalifiserte fødselshjelpere å tilby privat fødselshjelp. Dette har Kristin Indreeide og jeg tidligere reagert på, i en VG-sak. Vi påpekte at fødsel er en fysiologisk prosess som kan kreve aktive handlinger og deltakelse fra den som føder. Dette er en type fødselshjelp, og det må ikke kriminaliseres å delta i sin egen fysiologiske prosess. Det er i tillegg unødvendig å stramme inn lovverket, ettersom det allerede er ulovlig å praktisere jordmorfag uten lisens. Det er heller ikke lov å utføre inngrep med risiko for skade, ifølge Lov om alternativ behandling. 

Å forby at fødselshjelp gis av andre enn helsepersonell, er svært negativt i et beredskapsperspektiv. I en krise eller krigssituasjon vil fødselshjelp måtte gis av de som er til stede, uavhengig av om de er helsepersonell. Vi må heller styrke allmennkunnskapen om fødsel, slik at alle er forberedt på å føde alene og hjelpe kvinner og nyfødte i fødsel. 

Det er heller ikke kun i en fremtidig krise beredskapsperspektivet er relevant. Det er viktig også nå. Saken skrevet av Hallgren inkluderer ikke at 331 barn ble født uplanlagt utenfor sykehus i 2025. Det er femten gangen flere enn de planlagte, uassisterte fødslene. Det er dårlig prioritert av politikere å la dette tallet være i skyggen av frifødslene. Det er dette tallet de virkelig har ansvar for, og burde gjort mer for å redusere. Ettersom det er så mange som føder før de rekker frem dit de hadde tenkt seg, bør det gis enda mer opplæring i hvordan man håndtere fødselen alene. Spesielt bør det gis opplæring i morkakefødsel, blødning og å hjelpe barnet til å puste. 

Gi alle gravide tilgang på medikamenter som kan stoppe blødning, slik som Mistoprol. Dersom alle var forberedt på å takle den fysiologiske prosessen, er det positivt både nå og i et beredskapsperspektiv. Det er sårbart å basere fødselsomsorgen på at kun helsepersonell har kunnskap og ferdigheter om fødsel. Gi de som planlegger å føde uassistert mulighet til et godt samarbeid med sykehuset, så vi kan overføre og få legehjelp til oss og barnet, dersom det er nødvendig. 

Kommentar til Hanne Charlotte Schjelderup

Schjelderup antar det handler om at folk ikke har råd til hjemmefødsel. Jeg tror de fleste kunne tatt seg råd til å betale 30 000 kr for en hjemmefødsel. Jeg tenker likevel at det kan føles utrygt at det er jordmødrene som bestemmer om man må overføre til sykehus, og at det kan være bedre å starte fødselen uassistert så man har kontroll over dette selv. Den virkelige livreddende helsehjelpen gis på sykehus, og vi er heldige i Norge som ikke trenger å betale for den selv. 

Kommentar til forskning

Saken viser til den norske forskningen på motivasjonen bak uassistert fødsel. De tre årsakene som nevnes er “Misnøye med dagens fødselsomsorg, et utilstrekkelig hjemmefødselstilbud og stor tillit til kvinners egen evne til å føde”. For meg gir disse årsakene ikke helt mening. Det er langt flere enn de som velger frifødsel som er kritisk og misfornøyd med dagens fødselsomsorg. Jeg som kun har født en gang (og uassistert) er mindre misfornøyd enn mange andre, ettersom jeg ikke har kjent systemets negative sider på kroppen. Hjemmefødselstilbudet er sikkert utilstrekkelig, men jeg ønsker meg en annen modell for helsehjelp enn kontinuerlig observasjon av jordmor i hjemmet. Jeg håper også at det finnes stor tro på kvinners egne evner til å føde i Norges populasjon som helhet. Det ville vært veldig trist om denne troen kun fantes i frifødselsmiljøet. 

Jeg mener at frifødselsmiljøet er i en bevisstgjøringsprosess. I forskningen som ble gjort for mange år siden, var det kanskje vanskelig for informantene å sette ord på hva de egentlig forsøkte å få til. Et begrep som har hjulpet meg er fysiologisk fødsel. Frifødsel er et forsøk på å oppnå fordelen ved en naturlig, fysiologisk fødsel for både seg selv og barnet. Det legger til rette for fødselens fysiologi å være uforstyrret, uobservert og trygg i et kjent miljø. Helsevesenet virker å være innrettet etter at fysiologien kommer til å svikte. 

Kommentar til Jan Christian Vestre

Politikeren påpeker at det har vært en nedgang i frifødsler, ettersom det var 22 i 2024 og 21 i 2025. Det er søkt å si. Det virker ikke som han tok muligheten til å kommentere dette så seriøst, og gjentar bare at det er trygt å føde i Norge. Trygghet er for meg først og fremst et vagt adjektiv.  

Avslutningsvis:

Min frifødsel i 2022 gikk bra for både meg og barnet mitt. Før The Guardian avsløringen av Free Birth Society hadde jeg nesten bare hørt positive historier. (Det betyr ikke at jeg dermed trodde at valget gikk bra for alle, ettersom jeg visste om survivor bias). Denne serien belyste hvorfor et godt samarbeid med helsevesenet var vanskelig å få til. Så lenge helsevesenet ikke anser valget som legetimt, har kommunikasjonen med de som planla frifødsel vært vanskelig. Når fødselen ikke lå an til å forløpe uproblematisk, hadde det tragiske konsekvenser.

For å oppnå godt samarbeid med frifødselsmiljøet og løse opp motstanden, må helsevesenet og politikere anerkjenne fordelene ved denne typen fødsel når det går bra. De må anerkjenne at det har vært en positiv opplevelse for mange. Flere av oss har opplevd at nettopp det å være hjemme uten observasjon har lagt til rette for at en fysiologisk fødsel kan gjennomføres. Anerkjenn det positive først, og så se på risiko og om det finnes andre måter å løse det på enn å få oss til å ombestemme oss. Mer opplæring i å mestre en fødsel alene, er et viktig tiltak. 

Vi må styrke kvinnens autonomi i fødselsomsorgen, og gir de fødende en reell mulighet for samtykke også i nødsituasjoner.

Jeg er takknemlig for at Hallgren skrev denne saken og for at jeg fikk mulighet til å kommentere.