Surrogati som utrykk for kroppslig autonomi

Partiet Frp gikk på sitt landsmøte inn for å forby planlagt, uassistert fødsel og tillate surrogati. Dette er to saker som berører mulighetsrommet for individer med livmor som kan gå gravide. Å forby uassistert fødsel innebærer å pålegge den gravide å føde med helsepersonell, altså i rollen som pasient. Å tillate surrogati muliggjør at et individ med mulighet for å gå gravid, ikke lenger blir forhindret av staten fra å bære frem og føde en annen families barn. Til sammen tenkes det å både innskrenke og utvide muligheter. 

Det som traff meg i debatten om surrogati var utsagnet: “Jeg har aldri følt meg som et produkt eller en handelsvare” uttalt av Arve Juritzen sin datter født gjennom surrogati, som respons på at KrF-leder Dag Inge Ulstein hadde uttalt: “Surrogati gjør kvinnekropper til handelsvarer og barn til produkter.” Juritzen uttaler at slik ordbruk er mobbing, og jeg forstår hva han mener. Han har rett. Det er mobbete å si sånn om andre mennesker, og jeg vil være varsom med hvordan jeg formulerer med hvis jeg vil snakke om det jeg anser som negative sider ved en praksis. Det bør aldri formuleres på en måte som dehumaniserer de det gjelder. 

To av barna til Kim Kardashian ble født gjennom surrogati, og det er noe konfronterende ved å se de rikeste benytte seg av slike muligheter. Det vil kanskje alltid være et element av handel og tjenester i surrogatibransjen, selv hvis den er regulert og rettferdig, men det er også en økonomisk dimensjon ved det å få barn på den naturlige måten. Familien må ha råd til det, hvis ikke vil de stå i fare for å brytes fra hverandre. 

Alle individer begynner livet som foster og spedbarna, som blir til gjennom at minst to voksne individer gir dem livet. Den som går gravid og føder dem, gjør en enorm investering. De to som bidrar med gameter, den lille sædcellen og den store eggcellen, gjør en liten investering. I naturlig, seksuell befruktning er individet som bidrar med den store gameteren den samme som går gravid og føder. Det er viktig å merke seg disse faktorene for å synliggjøre vårt felles biologiske opphav, og ha en moden og bevisst holdning til at mor og moder jord gir oss livet. 

Gjennom IVF og surrogati er det mulig at opphavet til barnet er tre ulike individer: en som går gravid, en som bidrar med eggcellen og en som bidrar med sædcellen. Kanskje skal en eller begge av de to sistnevnte ha en foreldrerolle, eller kanskje er dette andre individer igjen. Et individ kan dermed gis livet gjennom fem andre individers direkte vilje og innsats. Det gjør tilblivelseshistorien deres mer kompleks, men de blir et likeverdig, unikt individ uansett opphav. Det er viktig å understreke at individer begynner livet som totalt avhengige, og sette pris på det som er gitt oss. Gjennom surrogati er det litt flere å sette pris på, men antallet forsvinner i forhold til det enorme antallet forfedre og formødre vi har bakover i tid. 

I utgangspunktet høres det mindre naturlig ut å benytte seg av surrogati, enn å gå gravid med et barn individet skal bli mor til. Dette er mest tydelig i fødselen. Jeg vil tro at det ikke er noe alternativ at et barn båret frem gjennom surrogati skal fødes planlagt, uassistert. Surrogaten har allerede blitt gravid gjennom medisinsk teknologi, og vil sikkert ønske å fullføre prosessen innad i samme system. En fødsel kan være skremmende å se på og når de som skal være foreldre ikke skal utføre fødselen selv, så ønsker de helt sikkert at helsepersonell tar kontroll over prosessen. 

Det er ikke naturstridig for mennesker å ha omsorg for barn de ikke er biologiske foreldre til. Omsorg demonstreres i alle barnehager, adoptivhjem og skoler landet over, hver dag. Vi er en art, med et biologisk opphav tross våre nyanseforskjeller. Jeg tror vi er skapt for å leve i fellesskap, og beskytte alle barn. Surrogati kan i beste fall være uttrykk for den moderne landsbyen. 

Staten demonstrerer sin regulering av de livmorbærende individenes kropper ved å forby dem å bære frem en annen families barn. Det er fint at de vil slutte med det. Det er konsekvent med prinsippet om individets eierskap til egen kropp. Man bør ikke i samme håndvending forby å føde planlagt uassistert. Valget må fortsatt tillates, som et uttrykk for menneskeretten til kroppslig integritet og privatliv. I demokratiet kan vi snakke åpent om hva situasjonene innebærer for alle parter, og stole på at individer tar de valgene de selv ønsker, både når det gjelder surrogati og fødsel. Ved at flere muligheter tillates, får vi en befolkning som har et spekter av ulike erfaringer og det gjør oss i beste fall mangfoldige, kreative og aksepterende. 

Staten bør tillate mer, og regulere mindre, i tråd med prinsipper om autonomi. I stedet for å både tillate og forby på måter som motarbeider hverandre, bør staten føre en konsistent politikk som fremmer frihet, menneskerettigheter og respekt for kroppslig integritet.