Les med meg: The Breakdown of Nations av Leopold Kohr (13/17)

Kapittel 10 i The Breakdown of Nations av Leopold Kohr, Eliminasjonen av stormakter: Lar det seg gjøre? 

Dette kapitlet er begynnelsen på slutten av boka. Den bygger videre på føderasjon som en god måte å styre på, slik det ble presentert i forrige kapittel. Kohr foreslår en fremgangsmåte for å eliminere alle stormakter, slik at hele verden kunne vært inndelt etter småcelleprinsippet.  

Dette kapitlet starter uten et sitat. Det har et stikkordsbasert kapittelresymé som vanlig, og en innledning. Resten er inndelt i tre overskrifter: Oppdeling via proporsjonal representasjon (“1. Division through Proportional Representation”), Gjenoppretting av Europas gamle nasjoner (“2. Restoration of Europe’s Old Nations”) og Bevaring av småstatsmønsteret (“3. Preservation of Small-state Pattern”)

Kapitlet begynner med en oppsummering, der småenhetsmønsteret og intern balanse (“internal balance”) gjentas som essensielle begreper. Kohr nevner så at krig er en mulig måte å tvinge gjennom oppløsning av stormakter, men at det vil føre til mye skade og ikke er en god løsning. Det er også uklart hvem som skulle initiert denne krigen og hatt resursene til å gjennomføre. 

1 Oppdeling via proporsjonal representasjon 

Kohr forklarer at ingen stormaktsleder vil si ja til å dele opp og gi fra seg deler av det de har makt over. Metoden for oppdeling må derfor være indirekte. Det kan gjøres gjennom å bruke nåværende internasjonale foreninger slik som ?? I dagens internasjonale organisasjoner regnes hver stat som likeverdig og tildeles like mange representanter i kraft av sin suverenitet. Kohr foreslår at dersom representasjonen i stedet ble proporsjonal med folketallet, kunne stormaktene bli fristet til å bli med på endringen. For at det skulle omfordelt makt på en positiv måte, måtte imidlertid stormaktene samtidig ha blitt inndelt i regioner, hvor representantene til internasjonale organer, slik som Det Europeiske råd (“European Council”)  ble valgt fra hver del for seg. På denne måten hadde stormakts-nasjonene gradvis gått fra å ha et sentralisert styresett, til en føderasjon med mer selvstyrte distrikter.

2 Gjenoppretting av Europas gamle nasjoner 

Kohr mener at de regionene og distriktene som dagens Europa enkelt kan deles opp i, utgjorde kontinentets opprinnelige og naturlige politiske geografi (“natural political geography”), allerede beskrevet i del 6/17 (om kapittel 3) i denne bloggserien. Før nasjonalstatene oppstod, eksisterte disse navngitte regionene som selvstendige enheter, og de kan, i følge Kohr, frigjøres ved å oppløse de kunstige strukturene (“artificial structures”) som sentralisert makt utgjør. Bayern etter Hitlers fall, Sicilia etter Mussolinis fall og det skotske folket nevnes som eksempler på regionale grupper som har uttrykt ønske om å løsrive seg (“secede”). 

Kohrs eksempler på opprinnelige politiske enheter og regionale grupper i Europa er: Lombardere, tyrolere, venetianere, sicilianere, romere, bayernere, saksere, hessere, rhinlendere, brandenburgere, normannere, katalanere, alsassere, baskere og burgundere. 

3 Bevaring av småstatsmønsteret 

Dersom Europa hadde blitt delt opp i disse små regioner, kunne de selvsagt ha begynt å danne allianser som ville forstyrret småstatsmønsteret. Men så lenge de mindre enhetene var representert og samlet i et internasjonalt organ som sikret at de forble adskilt, så ville den nye organiseringen kunne fungert over lengre tid og være uttrykk for positiv forening.

Kohr avslutter med å skrive at dersom verden fulgte denne oppskriften, kunne det hele gjennomføres uten tvang eller vold.

Refleksjon: Det interessante med dette kapitlet er at forening og fred mellom folk fremstilles som målet, og oppdeling som det nødvendige midlet. Det kan virke provoserende å lese om regioner som om det tilhører et eget folk, som om enkelte mennesker har større rett til et lokalt landområde enn andre. Dette er en nødvendig provokasjon, ettersom et hjem ikke er et generelt eller abstrakt sted, men et konkret her. Det er likevel et stort spørsmål om folk hadde klart å styre seg selv lokalt, eller om vi har mistet de evnene og ferdighetene som trengtes for å få til noe sånt, og nå bare klarer oss som små enheter i et sentralisert massesamfunn. 

...

Hvordan hadde det vært å våkne en morgen til at alle verdens statsministre og presidenter sa at nå skal nasjonalstatene oppløses?

Hvordan kunne oppdelingen ha en skjult agenda, og føre til enda mindre frihet og selvstyre?

Hva om oppdelingen var genuin, og ikke hadde en slik agenda. Hva hadde du trengt å lære og kunne for å leve i selvstyrte regioner?