Les med meg: The Breakdown of Nations av Leopold Kohr (12/17)

Kapittel 9 i The Breakdown of Nations av Leopold Kohr. 

Forening gjennom oppdeling: det administrative argumentet («Union Through Division: The Administrative Argument»).

Dette er siste av fem kapitler med argumenter til fordel for små enheter, innenfor ulike kategorier. Dette kapitlet inneholder det administrative argumentet.

Kapitlet er inndelt i fire overskrifter: Suksesfulle føderale eksperimenter (“1. Successful Federal Experiments”), Andre suksessfulle føderasjoner (“2. Other Successful Federations”), Mislykkede føderale eksperimenter (“3. Unsuccessful Federal Experiments”) og Myndighetsprinsippet (“4. The Principle of Government”).

Kapitlet starter med en repetisjon av hovedargumentet så langt: små-celler er prinsippet for god helse, og oppdeling er kureringens prinsipp. En kontekst må reduseres i størrelse og antall for at problemene den har skal krympe til overkommelig skala, repeterer forfatteren. 

Kohr fremstiller ulempene ved det å bry seg om noe så stort som “menneskeheten”, nemlig at det da alltid skjer noe forferdelig som vi blir påvirket av. I en kontekst med begrenset størrelse derimot, skjer det ikke alltid noe forferdelig. Hvis vi kunne slippe å bry oss om mer enn et lite samfunn, så kunne vi vært lykkelige, står det. Kohr følger opp skjønnmalingen av det små med å påpeke at den kristne Gud blir fremstilt som et individuelt, lite barn og blir forstått godt slik. Deretter fremstiller Kohr “kollektivistene” og “våre globale forenere” («our global unifiers») i en skremmende tone, som de som fører menneskeheten mot avgrunnen. Han skifter deretter over til humor, og påpeker at han faktisk har noe å tilby de som forhøyer forening, nemlig at suksessfull forening også er basert på småcelle-prinsippet. Kohr mener å kunne vise at alle suksessfulle føderasjoner består av et småcelle-mønster. 

Det er først i dette kapitlet at føderasjon som styreform – delvis selvstyrte delstater som til sammen utgjør en stat – blir omtalt. Dette til tross for at det positive ved føderasjon er hovedargumentet i boka, som skrevet i del 1/17 i denne bloggserien.

​​Kohr hevder at enhver sammenslutning som ikke bygger på småskala-prinsippet, vil ende enten i sentralisering eller oppløsning. Enten får den største og sterkeste definere sammenslutningen, eller så går alt tilbake til sine opprinnelige deler. 

1 Suksesfulle føderale eksperimenter

Kohr begynner med å introdusere USA og Sveits som to suksessfulle føderasjoner. Kohr mener (husk at dette ble skrevet i 1957) at de begge har svake styresmakter, og at mange derfor lurer på hvordan de holdes forent. Dette spørsmålet vil han svare på. 

En felles kultur er ikke nødvendig for å holde seg forent, og kan til og med bryte et samfunn fra hverandre, påstår Kohr. Grunnen til at Sveits og USA er suksessfulle føderasjoner i at de holder seg forent, er at ingen del er sterk nok til å hverken bryte ut eller dominere andre deler. 

Stormaktsunioner slik som FN blir fremstilt som en mulighet kun så lenge de største og mektigste medlemmene tjener på det. Det blir ikke fremstilt som faktiske føderasjoner av Kohr. Vetorett blir definert som et maktmiddel for de største. 

Kohr skriver at kantonene i Sveits har oppdeling av territorium som formål. Selvstendigheten av de mindre delene kommer forut for foreningen mellom dem. 

2 Andre suksessfulle føderasjoner 

Eksemplene som gis på andre nokså suksessfulle føderasjoner er Argentina, Brasil, Mexico, Venezuela, Australia og Canada. Kohr problematiserer forskjellen mellom de minste og de største provinsene i Canada, og at store deler vil bli årsak til problemer og ustabilitet i fremtiden. 

Det Tysk-Romerske rike (“The Holy Roman Empire”) blir redefinert som en suksessfull føderasjon, ikke et imperium. Her refererer Kohr til Lord Bryce. Kohr følger opp med å påpeke at det som fikk føderasjonen til å bryte sammen var at noen av dets deler ble for store, Preussen og Østerriket. 

3 Mislykkede føderale eksperimenter 

Denne delen begynner med begrepet politisk kreft (“political cancer”) og med dette mener Kohr overvekst i noen av samfunnets mindre deler. 

Det repeteres at disintegrasjon og sentralisering er de to alternative utfallene av mislykkede føderasjoner. 

Tyskland før Bismarck blir redegjort for. Historien med Østerrike og Preussen blir forklart. Deretter følger Indonesias forsøk på føderasjon i 1949, som endte i sentralisering der den desidert største delen fikk definere. Folkeforbundet (“League of Nations”) følger som neste eksempel, og dets skjebne i disintegrasjon forklares med fravær av småcelle-prinsippet for administrasjon. Kohr bruker gjentatte ganger uttrykket født med politisk kreft (“born with political cancer”) for å beskrive sammenslåinger der noen deler er for store i utgangspunktet. 

Det Europeiske råd (“European Council”) og FN (“United Nations”) blir så belyst. De store medlemmene skaper et slags paradoks. For å kontrollere de store må det mer kraft til enn den de store har, men ingen er så store at denne kraften eksisterer noe annet sted enn i dem selv. Dermed har de største delene i praksis all reell makt. 

4 Myndighetsprinsippet

Småenhets-prinsippet for å styre gjelder likefullt om myndighetene er i en føderasjon eller i en sentralisert stat, åpner Kohr delkapitlet med. Etterhvert kommer det også frem at velfungerende byer er delt opp i mindre deler. Kohr bruker nok en gang kreft som metafor, og sier at metaforisk celledeling gir friske sosiale organismer (“social organisms”) mens celle-forening skaper sykdom og dysfunksjon. Å inndele (“subdivision”) på nytt, altså å dele opp i mindre deler, er positivt. Når deler er selvstyrte, helt ned på individnivå, så vil den makten som må akkumuleres for å styre aldri bli så stor at den utgjør en trussel i seg selv. 

Refleksjon:Det er viktig å skille mellom Romerriket (“The Roman Empire”) og det Tysk-Romerske rike (“The Holy Roman Empire”) ettersom dette er to helt forskjellige fenomener, som har veldig likt navn på engelsk. Alt av konkrete, geografiske og historiske fakta kan jeg med min manglende bakgrunnskunnskap ikke ta stilling til, men det er nok et kapittel som anvender hovedpoenget med fordelene ved små enheter. 

Et tre med mange små blader, i stedet for ett stort blad.