Les med meg: The Breakdown of Nations av Leopold Kohr (1/17)

Dette er det første av en serie med innlegg som skal ta for seg boka The Breakdown of Nations skrevet av Leopold Kohr og første gang utgitt i 1957. Jeg vil kategorisere boka under sjangeren politisk filosofi. Skala er analyseelementet, altså forholdet mellom to størrelser.

Hovedargumentet er en visjon om at alle nasjonalstatene på hele jordkloden brytes opp i mange små enheter som både er selvstyrt og samarbeider i en internasjonal føderasjon. Kohr bruker boka på å forklare hvorfor dette er en god ide, med et underliggende premiss om at det ikke kommer til å skje. Samtidig sier han at om nedbrytingen ikke gjøres med intensjon så vil den før eller siden skje spontant, fordi resultatet av vekst over grenser alltid er disintegrasjon. 

Boka er relevant idag fordi den lærer oss å analysere fenomener ut fra skala som faktor, og dermed blir abstrakte problemer konkrete. Et eksempel er påstanden om at det moderne mennesket er distansert fra dyrene de spiser og deres død. Når vi legger til skala som analyseelement er vi distansert i konkret forstand fordi skaleringen av matsystemene er sentralisert og avstandene lengre. I stedet for et mønster av mange små enheter der dyr som skal spises vokser, er det færre store enheter som er fjernt fra hverdagslivet til folk i byene. Å maksimere antallet dyr, minimere antall enheter og minimere antallet menneskelige arbeidere er en helt spesifikk måte å skalere på som kalles effektivisering. Det er ved å starte i den konkrete enden vi kan innvirke på fremmedgjøringsproblemet. 

Jeg synes The Breakdown of Nations er inspirerende, artig og tankevekkende. Den åpnet øynene mine for skala. Samtidig er den svært abstrakt, og naiv i sin opphøying av det små og nedvurdering av det store. Den inneholder også noen problematiske utsagn sett fra dagens øyne, men kontekst har endret seg mye på de nesten 70 år som er gått siden den ble skrevet. Det er lett å glemme at boka er så gammel når man leser den, fordi mye fortsatt er det samme. Men, en bok om hva verden som helhet bør gjøre er fremmed i kontekst av dagens pluralistiske verdier, og det er i bokas omfang og siktemål vi kan merke den er gammel. 

I Kohrs analyse er et enkelt individ en fast størrelse og holdepunkt for å måle andre størrelser opp mot. Individet er størrelsen å måle grupper, systemer og bygninger opp mot for å vurdere om det fyller kriteriene for «human scale»/«menneskelig skala». Dette begrepet kan avdekke hvorfor moderne byplanlegging og såkalt utvikling av områder ikke lykkes i å maksimere livskvalitet til de som bor der.  

Boken er delt opp i 12 kapitler, en serie forord, introduksjon og appendiks kommer i tillegg. Denne serien med blogginnlegg vil ta for seg et kapittel av gangen. Kapittel 1-3 utgjør en introduserende del. Kapittel 5-9 utgjør en del der argumenter for visjonen blir behandlet en etter en. Kapittel 4 og 10 er oppsummerende for henholdsvis den introduserende og den argumenterende delen. Kapittel 11 inneholder ikke mer enn «No!», altså en deklarasjon av Kohrs manglende tiltro til at verdensvisjonen med selvstyrte, små samfunn opprettes ved at supermakter frivillig oppløser sin makt og sitt styre. Kapittel 12 fremstiller USA som et imperium som står for fall. 

Denne serien har til hensikt å inspirere til å lese boken selv og anvende skala-analyser på det du selv har interesse av. Det er fascinerende å legge merke til i hvor mange diskurser og bøker dette elementet forbigås, og hva vi i fellesskap vil forstå og gjøre annerledes når vi i fremtiden forstår skala fullt ut. 

Fraktaler er illustrerende for hva skala handler om, og kan være en estetisk inngang før å ta fatt på Kohrs 200-siders verk.  

…

Ønsker du å lese boka? Hva ønsker du fra denne serien blogginnlegg?