Les med meg: The Breakdown of Nations av Leopold Kohr (11/17)

Kapittel 8 i The Breakdown of Nations av Leopold Kohr. 

Det lilles effektivitet: det økonomiske argumentet («The Efficiency of the Small: The Economic Argument»)

Dette er nest siste av fem kapitler med argumenter til fordel for små enheter, innenfor ulike kategorier. Dette kapitlet inneholder det økonomiske argumentet, og forteller at det er økonomiske fordeler ved at samfunn, bransjer, handel og bedrifter består av små enheter i kontinuerlig konkurranse. I introduksjonen gjentas det at ethvert økonomisk system vil bryte sammen når det skaleres opp forbi en grense, men fungerer på mindre skala. Kohr påpeker at kapitalisme har mange fordeler på liten skala, mens storskala-sosialisme har ødeleggende ulemper. 

Kapitlet er inndelt i åtte overskrifter: Levestandardargumentet (“1. The Living-standard Argument”), Skapelsen av nødvendigheter (“2. The Creation of Necessities”), Fra prinser til fattiggutter (“3. From Princes to Paupers”), Størrelsesteorien om konjunktursvingninger (“4. The Size Theory of Business Cycles”), Årsaken til fremskritsillusjonen (“5. The Reason for the Illusion of Progress”), Loven om avtagende produktivitet (“6. The Law of Diminishing Productivity”), Små kontra store forretningsenheter (“7. Small versus Big Business Units”) og Økonomisk union (“8. Economic Union”).

1 Levestandardargumentet 

Kohr sammenlikner det moderne livet med livet i middelalderen, og roser sistnevntes holdbare produkter. Masseproduksjon produserer flere, men dårligere ting, og dette fremstilles selvfølgelig som noe negativt. Kohr problematiserer bilen, og at den både er dyr å ha og dyr å ikke ha, i et moderne samfunn. I middelalderen var det mulig å leve et fullverdig liv uten denne typen utgift til transport, fordi alt eksisterte innenfor gangavstand. Kohr skriver også at alt er blitt så likt, at selv lange reiser med fly tar oss til et sted som likner det vi kom fra. 

2 Skapelsen av nødvendigheter 

Det gjentas at bilen er blitt en nødvendighet for å kunne dekke grunnleggende behov. At flere ting og utgifter er gjort til en nødvendighet, er ikke fremskritt, men trellbinding, påstår Kohr. Avstandene som er skapt i det moderne liv, formidles på en billedlig måte. Den moderne, storskalalivstilen har for høyt tempo til at mennesker kan bli tilfredsstilt. 

3 Fra prinser til fattiggutter 

Her forteller Kohr at levestandarden over tid har gått ned i alle samfunnslag. Ledere og konger levde et ekstravagant liv i forhold til dagens ledere. De rikeste, akademikerne og studentene i dag, har lavere levestandard og færre muligheter enn før. Det samme gjelder håndverkere. Kohr påstår det gjelder arbeidere også, ettersom de ikke hadde det så travelt på fritiden før. Husmorrollen og den forsvunne muligheten til å ansette hushjelper, nevnes også som tapt og glemt.

“Loven om avtakende marginal produktivitet” anvendt på et nåtidig eksempel: flere har en mastergrad nå enn før, men det gir mindre utbytte å ha det. Kohr sier loven gjelder for samfunnslagene. Den standarden man før kunne finne i rollen som hushjelp, kan man nå finne som arbeider. Kohr minner om at selv rollen som tigger en gang hadde en positiv betydning og kunne handle om å finne lykke. Alt i alt må vi vurdere det reelle innholdet i titlene og samfunnslaget, ikke navnet de går ved. 

4 Størrelsesteorien om konjunktursvingninger  

Kohr setter ord på maktvarer (“power commodities”) og tetthetsvarer (“density commodities”) fremskrittsvarer (“progress commodities”). Førstnevnte er våpen og forsvar, noe som skulle vært unødvendig. Det andre er ting som trengs for å kunne overleve og fungere i trengsel, slik som trafikklys. Tredje er kompenserende ting, slik som alt som skal til for å reparere og vedlikeholde ny teknologi. Denne økte produksjonen er ikke egentlig fremskritt, påstår han.   

Økonomien går igjennom nedgangstider og oppgangstidene, og det er utlikning. 

Kohr skriver at konjunktursvingningene (“business cycle”) bør kalles vektssvingninger (“growth cycles”) fordi det er et uttrykk for den naturlige nedbrytningen som skjer når noe har vokst seg for stort. Det er altså ikke noe som tilhører kapitalistiske økonomiske systemer, men også for eksempel det kommunistiske Russland, skriver Kohr. 

På s. 160 kommer Kohr med et poeng som er så enkelt det blir oversett av de fleste. Noen sier: Det er ikke rart at små land klarer å løse problemene sine, de er jo så små. Kohr svarer: Ja, nettopp! Og nettopp derfor bør vi kontrollere størrelsen på både land og økonomiske systemer, og gjøre slik at ingen er så store at problemene de har blir kronisk uløselige, uttrykker Kohr. Det økonomiske systemet bør følge et små-celle-mønster, skriver han. Verdenshandel vil alltid følges av storskalaulempene. 

5 Årsaken til fremskritsillusjonen 

For å bevise at moderne fremskritt er en illusjon gjør Kohr en distinksjon mellom modne (“mature”) og umodne (“immature”) økonomier. Ved å sammenlikne små, umodne stater med store, modne stater kan mangelen på fremskritt i landet tillegges størrelsen, når det ikke er den virkelige årsaken, mener Kohr. 

Kohr påpeker at før kapitalismen ble for stor, så fungerte den bra. Det skadelige var fremveksten av storskalaøkonomisk forening (“vast-scale economic unification”) muliggjort av den industrielle revolusjon. 

6 Loven om avtagende produktivitet

Her forklarer Kohr at en suksessfull bedrift vil være bevisst på forholdet mellom ansatte og produksjon, og finne det punktet der hver ansatt kan skape maksimal kapasitet. Dette er noe annet enn å maksimere produksjonen totalt, og det er denne grensen han oppmuntrer til å respektere. 

7 Små kontra store forretningsenheter

Kohr skiller på maksimal (“maximum”) og optimal (“optimal”) kapasitet. Han mener at en bedrift vokser best ved å lage en ny enhet, ikke ved å utvide den enheten de har. Fra to, til tre, til fire og så videre, enheter som er adskilt og samarbeider, er den mest suksessfulle måten å oppskalere på, påpeker han. 

Kohr spørr hva effektivitet egentlig betyr, og reflekterer rundt det. 

Kohr sammenlikner vekst i økonomi og samfunn med fett på kroppen. Opp til en viss størrelse kan vekst være sunt, men etter det er det som legges til rent flesk, altså usunn vekst. 

Størrelsen på produksjonsenhetene må kuttes ned, da er vi ved rotårsaken, skriver Kohr. 

8 Økonomisk union

Store, forente territorier er ikke forenelig med en sunn økonomi. Grenser kan være positivt og beskyttende, slik som hekker og gjerder rundt hager, skriver Kohr. 

Evaluering: Økonomi er et eget fagfelt, men vi kan likevel være på vakt fordi det systematisk overser det enkleste ved skala-dimensjonen.