Den selvstendige retten på helsehjelp er ugyldig

I debatten om planlagt uassistert fødsel påpekes det stadig at et menneske har en selvstendig rett på helsehjelp i det øyeblikket vedkommende er født. Det stemmer at dette er bestemt juridisk, men bestemmelsen er i konflikt med den kroppslige autonomien hos individet som føder. Dette er et problem som må løses.

Fødselsomsorgen er for tiden orientert rundt fosterovervåkning, og det er alltid en mulighet å bryte den fødendes ønsker for barnets beste (definert av profesjonene), særlig i tiden rett før barnets kropp har forlatt livmoren og fødselskanalen. Dette skal sikre barnets liv og helse. Men, det går på bekostning av den fødendes kroppslige integritet, ettersom fødselsprosessens videre forløp forandres, og den voksnes kropp kan påføres iatrogen skade når helsepersonell griper inn. 

Noen argumenterer for å ytterligere styrke barnets pasientrettigheter i fødsel. For å garantere den fødendes kroppslige autonomi er den riktige strategien derimot å svekke barnets rett juridisk. Barnets rett til helsehjelp bør defineres som fullstendig betinget av mors vilje, frem til mors fødselsprosess er fullført, altså etter morkakefødselen. Dette ville ideelt sett styrket både mor og barn, og forholdet mellom dem. 

Fosterovervåkning, med de ulempene det har, ville vært helt valgfritt. Den fødende måtte ta stilling til hva hun ønsket å prioritere i fødselen, og helsepersonellet som jobber med fødsel måtte tenke annerledes om pasientene de har å forholde seg til. 

I en planlagt uassistert fødsel får mor beholde sin kroppslige integritet rent fysisk, ved at hele fødselsforløpet fullføres før barnet får oppfylle sin rett på helsehjelp. Dette er ingen garanti i en fødsel med helsepersonell, slik lovverket står nå. 

Et menneske har foreløpig en selvstendig rett på helsehjelp i det øyeblikket vedkommende er født, men denne bestemmelsen bør endres til at barnets rett til helsehjelp er fullstendig betinget av mors vilje frem til hele fødselsprosessen er fullført. Denne endringen ville eliminert en årsak til at det oppleves nødvendig å føde planlagt uassistert. 

Helsevesenet må ikke samtidig ta bort ressurser og slutte å gjøre de inngrepene som nå blir gjort for å hjelpe ufødte og nyfødte barn. Det skal kunne gjøres i de tilfellene det overensstemmer med den fødendes verdier og ønsker. Det som må endres er hvordan retten til helsehjelp blir forstått. Frifødsel vil med denne endringen avklares som fullstendig lovlig, også når helsehjelp kunne gjort en forskjell for liv og helse, men altså ikke var tilgjengelig.