Uttalelse om The Guardian-avsløringen av FBS i Aftenposten

I går, fredag 12. desember 2025 slapp Aftenposten artikkelen “Avdekket flere dødsfall og alvorlige skader under ‘frifødsler’” skrevet av journalist Joakim Midtbø Viland. Den viser til en et års lang journalistisk undersøkelse av Free Birth Society, utført av journalistene Sirin Kale og Lucy Osborne i den britiske avisen The Guardian. Jeg fikk muligheten til å uttale meg som en stemme i det norske frifødselsmiljøet. Telefonintervjuet fant sted 28. november, altså for to uker siden. Siden da har The Guardian sluppet flere nye artikler og en podcastserie i seks deler, som del av avsløringen av FBS. Aftenposten har forsøkt å få en kommentar fra bedriftseieren, Emilee Saldaya, men hun svarte aldri. Jeg mener det er viktig at vi som støtter uassistert fødsel forholder oss til avsløringen og svarer så godt vi kan. 

Jeg skulle ha sett premisset

Jeg fikk frem i artikkelen i Aftenposten at The Guardian avsløringen fokuserer for mye på negative utfall av frifødsler, og at frifødsel kan være en positiv opplevelse. Etter å ha satt meg mer inn i dekningen innser jeg at jeg burde klargjort begrepet “frifødsel”, fordi som premiss for de dårlige utfallene er det en misforståelse. 

Free Birth Society har alltid skilt mellom “freebirth” og “souvereign birth”. Det første er å føde uten profesjonelle fødselshjelpere, mens det siste betyr å føde med støtte av en ikke-autorisert fødselshjelper. Å være en slik fødselshjelper er sin egen problematikk. Bedriften har tilbudt ulike kurs tilpasset de to ulike fenomenene. 

The Complete Guide to Freebirth er laget som en investering i seg selv og forberedelse til sin egen frifødsel. Selv om kurset er dyrt, er det ikke dyrt nok til at bedriften kunne skalere opp kun basert på det. 

The Radical Birth Keeper School og MMI (“Matri Birth Midwifery/Mentor Institute”) er kursene FBS virkelig har holdt seg opptatt med og tjent penger på. Dette har de solgt inn som en vei til å kunne skape seg en karriere innen fødselsomsorg. En som har tatt kurset kan kalle seg en RBK, som betyr en Radical Birth Keeper og må forstås som en ikke-autorisert fødselshjelper. 

FBS har ikke lagt skjul på at en RBK aldri vil jobbe med å vitne frifødsler, ettersom tilstedeværelsen av “profesjonelle” gjør at fødselen må kalles en suveren fødsel, ikke en frifødsel. Selv om de ikke har lagt skjul på det, så har bedriften tjent på at begrepene blandes. De har kapitalisert på å fremstille ikke-autorisert fødselshjelp og ikke-autorisert svangerskapsoppfølging som et positivt uttrykk for frifødselsbevegelsen. Det er det ikke nødvendigvis. 

Denne sammenblandingen av begreper og roller fortsetter inn i The Guardian avsløringen og dekningen i Aftenposten. Journalistene overtar begrepsblandingen FBS tjener på og definerer frifødsel feil. 

Å føde alene, kun ledet av sin indre autoritet, er ingen garanti for at alt går bra. Men, avsløringen i The Guardian går i hovedsak på FBS-profilenes interaksjon med sine klienter, både studenter og fødende. Og relasjoner mellom ikke-autoriserte fødselshjelpere utdannet av FBS og deres kunder. I flere av fødsler der det har gått galt har noen som ikke er helsepersonell, men likevel “jobber” med fødsel gitt råd eller vært til stede. Det som avsløres er dermed i hovedsak dødsfall og skader i såkalt “suverene fødsler”. 

The Guardian-journalistene har ikke telt opp alle de positive utfallene i FBS sine spor, men det er heller ikke poenget. Kritikken er berettiget. Likevel bør vi legge merke til at det ikke er en avsløring av frifødsel som sådan, men av interaksjoner, makt og såkalt suverene fødsler. 

Free Birth Society Podcast

Free Birth Society har i flere år gitt ut en gratis podkast der kvinner deler sine fødselshistorier. I mange av historiene deler den intervjuede moren først en dårlig opplevelse av å føde sitt eldste barn på sykehus eller i en assistert hjemmefødsel med jordmor, for så å fortelle om en fantastisk uassistert fødsel med sitt yngste barn. Denne dramaturgien inspirerer, og avdekker reelle problemer i fødselsomsorgen. 

Det virker som frifødsel er løsningen. Men det avhenger av hva kvinnen ønsker og hennes utgangspunkt om det å føde uten helsepersonell er et uttrykk for autonomi og vil ende positivt. Jeg mener vi må problematisere grensen for den fødendes autonomi i fødsel med helsepersonell, og vurdere å oppheve den. Men, det er ikke poenget nå. 

Saldaya bruker podcasten til å formidle vurderinger, antakelser og informasjon. En del av det hun har sagt er dokumentert feil. Det er synd, men det er enda mer problematisk at vi som befolkning vet så lite om fødsel og hva det innebærer at markedet til FBS fantes. Feil informasjon sprer seg fortere og får større konsekvenser i en befolkning som var uvitende i utgangspunktet.  

Trygg Doula følger med

I Norge er det foreningen Trygg Doula og doulaen Trude Laukli som har vist størst interesse for avsløringen. Hun skriver på Instagram at det vrir seg i magen hennes når hun leser artiklene som har kommet ut og at “Det er nettopp derfor Trygg Doula ble etablert.” 

Slik jeg forstår det ble Trygg Doula startet som et alternativ til Norsk Doulaforening etter at de ville holde det åpent for sine medlemmer å delta på fødsler der ingen helsepersonell er til stede, altså opptre som en ikke-autorisert fødselshjelper lik en RBK. Dette kobler nå Laukli til avsløringen, og påstår at de samme generelle dynamikkene finnes i Norge. 

Jeg tror det er så utfordrende å være doula eller birth keeper uansett hvordan man praktiserer, at avgrensningen Trygg Doula representerer ikke gir noen garantier for etisk praksis eller at alle klienter opplever seg beskyttet etter å ha mottatt tjenesten. 

FBS har tiltrukket seg kvinner som opplever seg “radikalisert” av dem, ifølge The Guardian avsløringen. Man kan selvfølgelig forsøke å holde avsenderen ansvarlig for det de sier som er feil, men mottakere deltar aktivt i sin egen radikaliseringsprosess. Podcastserien til The Guardian viser hvordan kvinner konsumerte FBS-materiale på internett over tid, integrerte det og unngikk andre kilder. Dette innebærer aktive valg, ikke en radikaliseringsprosess som er påført utenfra. Dynamikken med å finne sammen med likesinnede, og bli likere, er ingen unntatt fra. 

Trygg Doula ble kanskje startet for å forhindre at flere blir ikke-autoriserte fødselshjelpere, men ingen som er på tankene kommer til å forsøke å bli medlem av deres forening eller diskutere det med dem. Kanskje ble de startet for å bidra til at kvinner klarer å skille mellom autoriserte og ikke-autoriserte fødselshjelpere. 

Jeg tror Trygg Doula med sin offentlige kommunikasjon der de skaper sin merkevare i kontrast til frifødsel, gjør det tydelig hvilke klienter de ser etter. De blir oppsøkt av de som deler deres verdigrunnlag. En kvinne som ønsker å føde uassistert eller med alternativ hjelp vil bare oppsøke dem dersom hun ønsker å bli overtalt til å forandre mening. 

På en annen side har jeg hørt om en aktør som besluttet å slutte og støtte kvinner som i utgangspunktet ville føde på sykehus, og gå over til å kun delta på planlagte hjemmefødsler, både assisterte og uassisterte, med eventuelle overføringer til sykehus. Det betyr som for Trygg Doula at vedkommende kun vil bli kontaktet av potensielle klienter som deler tankegangen, eller vil og ønsker å bli overtalt til det. 

Å generalisere ut fra det lille utvalget en selv er i kontakt med som doula vil jeg anta gir et skjevt bilde av helheten. 

Helsevesenet forholder seg til en mye større variasjon av mennesker, og jeg tror de har innsikt i hvor forskjellige fødende er i sine ønsker, kropp og sinn. Det de har mindre erfaring med er selvfølgelig frifødsel og fullstendig uforstyrret fødsel. 

Vi må fokusere på hva frifødsel handler om

Det er mange elementer fra avsløringen som bør diskuteres, men i denne teksten har jeg fokusert på å skille “frifødsel” fra “suveren fødsel”. Jeg uttalte til Aftenposten at avsløringen fokuserte for mye på negative utfall av frifødsler, men burde påpekt at det var negative utfall av suverene fødsler. Jeg skulle lagt til at det er en type fødsel jeg hverken har opplevd eller er tilhenger av (selv om jeg anerkjenner at folk har hatt gode opplevelser av det også). Jeg burde også påpekt at det er stor forskjell i problematikken om hvordan kvinner velger å føde, og problematikken rundt autoriserte og ikke-autorisert fødselshjelpere. Birth keepers har flere likhetstrekk med ansvaret og rollen doulaer, jordmødre og leger har i forhold til fødende, og alle kan kanskje lære noe av det som avsløres som kan være relevant for egen praksis.