Les med meg: The Breakdown of Nations av Leopold Kohr (2/17)

The Breakdown of Nations ble første gang utgitt i 1957, andre gang i 1986 og siste gang i 2001 som er den versjonen jeg har i bokform. Anerkjennelsen (Aknowledgements) er skrevet til bokens første utgivelse. Den takker gode kolleger og venner, og er underskrevet fra universitetet i Puerto Rico. Det er ingen endring i den eller i hovedteksten, men derimot i forordene. Disse forteller en spennende historie som er tema for andre delen i denne bloggserien om boken. På slutten av dette innlegget vil vi gå igjennom bokens innholdsfortegnelse, bibliografi og indeks i tråd med instruksjoner fra How to Read a Book. 

Forordene:

1957-utgaven er for meg ukjent, 1986-utgaven inneholdt et forord ("preface") av Kohr selv og et forord ("foreword") skrevet av Kirkpatrick Sale. 2001-utgaven har forord ("foreword") av Neal Ascherson og Richard Body. Det finnes også et forrord skrevet av Ivan Illich som jeg ikke har tilgang på. 

Av forordene kan vi lese at Leopold Kohr ble født 1909 i en liten landsby kalt Oberndorf i Østerrike. Han fikk mulighet til å foreta flere reiser og bo ulike steder i Europa. I 1938 gjorde han som jødisk, ung mann et modig og forutseende valg ved å immigrere til Nord-Amerika. Her ble han lenge og skrivingen av The Breakdown of Nations i 1951 falt innunder denne perioden. Kirkpatrick Sale dokumenterer i sitt forord hvor vanskelig det var for Kohr å finne en forlegger. Det var Herbert Read i Routledge & Keagan Paul, London, som til slutt aksepterte manuskriptet og fikk det gitt ut, 6 år etter at det var ferdigstilt og Kohr omtrent hadde gitt opp. Read var anarkist, og det var som anarkistisk tenker Kohr antok han måtte bli kategorisert for å bli forstått.

Kohr nærmet seg 50 år da Breakdown utkom første gang, og den fikk ingen stor suksess. Kirkpatrick Sale forteller i sitt forrord om hvordan han fikk boken hentet opp av glemselen og utgitt på ny, nesten 30 år etter førsteutgaven. Det er positivitet og tro på at småskala-ideens tid er kommet i 86-versjonen. Ved denne andre utgivelsen var Kohr 77 år, og hadde nå også tilbakelagt nesten 20 yrkesaktive år på Puerto Rico, en øygruppe i Karibien. 

I Leopold Kohrs forord, som vi må anta ble skrevet i relasjon til Sale’s oppvekking av verket, er det en intelektuelt sprek 77-åring som stolt forteller om hvordan han formet ideen til boka allerede i 1941 og hva han gjorde av opptredner og skriverier gjennom 40-tallet. Han kan se tilbake og peke på 1970-årene som tiden da verdien i det små ble populært. Kohr fremviser en sterk overbevisning og personlig integritet ved å dokumentere tiår med dedikasjon til ideen før den fikk en slags allmenn støtte. Han skriver pent om sin avdøde venn E. F. Schumacher og gir han æren for å ha popularisert ideen om småskalaens fordeler gjennom boka Small is Beautiful. Denne ble gitt ut i 1973, bare 4 år før Schumachers død, 66 år gammel. Andre kan kritisere Schumacher for å ha sitert inspirasjonskilden Kohr for lite i sitt verk, men det er tydelig at Kohr ikke anså seg selv lite verdsatt. Han benytter anledningen til å hylle sin noen år yngre venn, som gikk bort tidlig. 

Det forordet Kohr selv skrev til 1986-utgaven er bevart i tredjeutgaven. Men, I 2001 utgaven er forordet skrevet av Kirkpatrick Sale tatt ut, og bidraget til Neal Ascherson fyller den samme biografiske funksjonen. Der Sale kan fortelle at Kohr i skrivende øyeblikk bor og lever lykkelig i Aberystwyth i Wales, må Ascherson fortelle om den skjebnesvangre flyttingen til Gloucester i England der den gamle mannen ble offer for småbymobben og døde av hjerteinnfarkt. Dette skjedde 8 år etter andreutgaven, da Kohr var 84 år gammel. Omstendighetene vitner om at vi ikke skal la oss friste til å fornekte de potensielle farene i små sosiale enheter. 

Aschersons forord integrerer en rosende karakteristikk av Kohr med en den gang oppdatert verdensdiagnose. 24 år passert siden den gang, og det er flere historiske kontekster å forholde seg til paralelt. Ascheou skrev i 2001 at Kohr tok feil om den kalde krigens slutt. Det stemmer fortsatt, men relasjonen mellom de to supermaktene USA og Russland (tidligere Sovjet) er svært annerledes nå. Russlands innvasjon av Ukraina i 2022 er et utrykk for det. Vi kan fortsatt reflektere over hvordan denne dynamikken defineres av skala. 

Da forordene til 2001-utgaven ble skrevet hadde Kohr vært død i fem år. Richard Body forteller om to globale samfunnsendringer han under seg over hvordan Kohr ville forholdt seg til dersom han fikk leve så lenge: den elektroniske (datamaskin og internett) revolusjon og handel på et globalt marked. Spillereglene på det globale markedet har så vidt jeg vet vist seg å være liknende krigføring og kolonialisme, og det er vanskelig å sette seg inn i konteksen for Bodys positive refleksjoner. Det Body reflekterer om angående den digitale revolusjon er derimot overaskende nok fortsatt treffende. Han skriver denne utviklingen vil gjøre at folk kan bo i et land og jobbe i et annet, og da kan velge seg et lite land å bo i for å få utbytte av småskalafordeler. 20 år har gått og på denne tiden har smarttelefonen blitt en integrert del av individet. Muligheten for digitalt arbeid har gitt en bølge av familier som har barna hjemme, heller enn å sende de inn i utdanningsinstitusjoner. Sett i lys av skala er dette en småskala-oppvekst i kontrast til storskalaen som kjennetegner utdanningsinstitusjoner som system, muliggjort av digitale endringer. 

Body forteller også at hundrevis av borgerkriger har brutt ut siden Kohr skrev boken på 50-tallet. Disse har ofte endt i løsrivelse, altså en nedbryting av en nasjon i flere nasjoner. Slovakias utbryting av Tsjekkia er nevnt som et eksempel. Det blir ikke færre og færre nasjoner slik Kohr fremstiller det i boka, men fler og fler, observerer Body. Dette er et mønster som virker å fortsette, men ikke hurtig. Grønlands løsrivelse fra Danmark er kanskje neste. 

Dette er hva jeg kan fortelle om forordene. Det er verd å lese de, men kan være en distrasjon bort fra å forstå selve bokens argument. Likevel, konteksten rundt verket er viktig for videre undersøkelse. En annen informasjon å merke seg er at Leopold Kohr i 1982 skrev et forord til Manfred Max-Neef sin lille bok, From the Outside Looking In: Experiences in Barefoot Economics. Også her bruker Kohr sjansen til å skryte av E. F. Schumacher. Max-Neef en av småskalaens forkjempere, og det er verd å merke seg denne koblingen. Kirkpatrick Sale, som skrev forord, utga i 1980 en bok kalt Human Scale. Prosessen med å få til en nyutgivelse av Kohr’s Breakdown synes å ha vært en viktig del av forskningsprosessen til Sale. I 2017 ga Sale ut en revidert og utvidet versjon av boka kalt Human Scale Revisited: A New Look at the Classical Case for a Decentralist Future, dedikert til Leopold Kohr som en god venn. 

La oss nå legge bort denne kontekstuelle informasjonen og ta fatt på bokens hoveddtekst. Den begynner med en introduksjon, men i følge How to Read a Book er det som sagt anbefalt å ta en titt på bibliografien og indeksen etter å ha lest innholdsfortegnelsen nøye. Derfor venter vi til neste innlegg med å behandle introduksjonen.

Innholdsfortegnelse:

I seriens første del gikk jeg gjennom hvordan jeg ville ha inndelt kapitlene. Jeg anbefaler å lese innholdsfortegnelsen nå. Hvert kapittel er numerert med romertall. Introduksjonen er ikke nummerert. I første kapittel er lidelse et viktig ord, i det andre er makt viktig og det settes i sammenheng med materialisme. Tredje kapittel heter ikke union now, men disunion now. Det er ikke forening, men det positive med oppløsning og fragmentering som er tema. Tyrrani, en form for skadelig makt, er nevnt i tittelen for kapittel fire. I tittel for kapittel fem sidestilles samfunn og fysikk. I tittel for kapittel seks kan vi legge merke til gjennomsnittsmenneske som et viktig stikkord. Deretter følger en feiring av de små samfunn sine kulturelle oppnåelser. En annen definisjon av effektivitet og innefektivitet loves i kapittel åtte. I tittel for kapittel ni virker det å legge opp tid et paradoks, nemlig at forening kan oppnås gjennom oppdeling. Kan det (oppdeling av nasjonalstatene) skje?, er spørsmål for kapittel 10. Kommer det til å skje? er spørsmål for kapittel 11. Og kapittel 12 handler basert på tittelen om det amerikanske imperiet. Til slutt følger et ikke numerert apendiks med kart som jeg anbefaler å ta en titt på nå.

Hvordan leser du innholdsfortegnelsen og hvilken kapitteltittel vekker din interesse mest? Hvordan ser kartene ut? 

Bibliografien:

Bibliografien er nokså kort. Navn jeg legge merke til er Thomas Malthus, Aristoteles, St. Augustine, Francis Bacon, Ortega y Gasset, Bertrand Russell og D’Arcy W. Thompson. Malthus sin overpoppulasjonsteori var mye kritisert i pensum på Senter for utvikling og miljø (SUM, UiO), så det er interessant å se på hvordan Kohr posisjonerer argumentet sitt i forhold til han. 

Hvilke av disse eller andre siteringer i bibliografien legger du spesielt merke til? 

Indeksen:

I indeksen tar navn en del plass, og vi kan lett finne på hvilke side de er sitert. Land og byer som nevnes er også listet opp. Under France, Germany, Italy, Russia og United States finner vi flere punkter om hva som skal tas opp, og dette kan ikke overaskende antas å være viktige nasjoner for argumentet. 

Andre punkter som er verd å legge merke til er Karl Marx og “materialistic interpretation of history 65-66”. Kohr kommer til å posisjonere argumentet sitt som en form for materialisme og presentere skala som mer grunnleggende enn produksjonsform.

“sensitivity, law of diminishing 51-52” er et viktig prinsipp for argumentet som handler om i hvilke kontekst individer er mottakelig for å ta inn over seg andres lidelse.

“size” er selvfølgelig viktig ettersom dette er delvis synonymt med skala.

“living standard” går igjen under andre punkter slik som “Middle ages” og vitner om at livskvalitet blir et viktig tema. 

“war”, der både årsaken til og hvordan konsekvensene av det kan minimeres, skal utbroderes i boka. “Peace” behandles også og dermed er spenningen mellom krig og fred tilstedeværende.

“minorities, problem of 77” vil jeg advare om at kan være provoserende å lese. Jeg er bekymret for hvordan dette kan tas ut av kontekst, misbrukes og missforstås, og mener vi bør bruke tid på dette. 

“misery” og “theories of cause” der “secondary” årsaker skal behandles. Måten å se sammenhenger mellom årsak (primæråsak og sekunderårsak) og virkning virker for meg nesten matematisk, men det er også en klassisk måte å tenke på som er gjennomgående for boka.

Hvilke av disse eller andre punkter i indeksen legger du spesielt merke til? 

....

Har du lest How to Read a Book? Hvordan blir denne informasjonen nyttig som forberedelse til å lese The Breakdown of Nations? Hvordan blir det å lese en bok om småskalaens fordeler når du nå vet at småskalaens ulemper (Fra et norsk perspektiv kjent som småbyen Jante og Janteloven) ble forfatterens død?